Akuttjournalen

(Musikk)
Per Håkon:
Når ulykker skjer i menneskeskapte konstruksjoner, står redningspersonell overfor noe av det mest komplekse de kan møte på jobb. Hvordan skal man forstå situasjonen man skal løse, og farene som truer? I dag skal det handle om urban redning i akutten.

Per Håkon:
Velkommen til en ny fagpodkast hvor vi løfter frem temaer for hele den profesjonelle redningstjenesten. Mitt navn er Per Håkon Solberg. Og før vi går i gang med dagens tema, så har jeg bare kort lyst til å minne deg om at denne podkasten har sitt eget nyhetsbrev. Abonnerer du på det, så får du nyttig innblikk i kommende episoder og litt mer kjennskap til podkasten vår og temaene vi tar opp. For å abonnere så kan du enten bruke mobilen din og sende en SMS med kodeord "fag" og e-postadressen din til 09044. Eller du klikker deg inn i episodebeskrivelsen og bruker linken til fag. Og bruker linken du finner der.

(Musikk)
Per Håkon:
Stein Møller og Tord Blom, velkommen til "Akuttjournalen". Veldig hyggelig at dere vil være med i podkasten vår. - Takk sjøl.

Per Håkon:
Stein, hvis vi kan begynne litt med deg: Hvor hører du hjemme hen i den akuttmedisinske kjeden? Eller i redningskjeden?

Stein:
Egentlig hører jeg hjemme på kontoret, strengt tatt. Jeg jobber med opplæring i ... I Norsk Luftambulanse. Og ansvaret for den opplæringa som redningsmenn og flygere får av redningsteknikk.

Per Håkon:
Men du er en person som også hører hjemme i NARG-miljøet?

Stein:
Ja da, det gjør jeg. Er medlem av en NARG-gruppe, og leder av den, i Hordaland.

Per Håkon:
Og Tord, hvor er din hjemmebase?

Tord:
Jeg jobber i Bergen brannvesen som brannkonstabel, og er fagansvarlig for USAR eller Urban Search and Rescue, som det heter på fint norsk.

Per Håkon:
Vi skal komme tilbake til hvorfor brannvesenet er en del av urban redning. Men Stein, jeg har lyst til å begynne med at du først skal ta oss litt inn i hva er det vi snakker om når vi snakker om urban redning? Hva er det det handler om?

Stein:
Jeg tenker at det handler om at ulykker skjer jo der folk flest er, dessverre. Og det kan være ... urbant kan være litt snøtt. Det kan like gjerne være en låve i en dal i Gudbrandsdalen. Men det handler om menneskeskapte konstruksjoner. Bygninger. Bruer. Stillas langs bygninger. Kummer. Der hvor folk er på jobb. Der hvor folk ferdes og er litt uheldige. Og ser jo kanskje i de store byene, så er det jo en del elementer av befolkningen som vanker mye rundt på rare steder midt på natta av ymse årsaker, og ender opp også på snodige steder. Så ja, urban redning er utrolig sånn mangfoldent og komplekst på mange måter. Og så handler det, tror jeg, mye om å mestre det miljøet du skal operere i. På samme måte som jeg tenker i fjellet, så er det sånn i det menneskeskapte miljøet òg, at det er masse farer som lurer. Strøm. Bygningsmasse av ulik kvalitet. Korrosjon, ikke sant, og ... kjøretøy, kanskje, som er usikra, som delvis henger utfor en vei. Det kan være som alt.

Per Håkon:
Da er vi over til brannvesenet. For det er jo mange som tenker at brannvesenet, det heter også nå ofte Brann og redning, fordi man ser ofte at brannvesenet kommer og er først på stedet i en ulykkessammenheng. Men hvorfor hører brannvesenet også hjemme i det urbane? F.eks. Bergen brannvesen, hvorfor har dere en USAR-avdeling?

Tord:
Brannvesenet er jo kommunens beredskapsaktør. Og ut ifra størrelse på kommunen, så vil jo òg brannvesenet være stort eller mindre stort. Og store deler av Norge består jo av små brannvesen med stort sett deltidsansatte. Og så har du da i store byer eller tettsteder hvor brannvesenet består av kasanerte folk som har det som fulltidsjobb og bor på stasjon og de på vakt. Så vår beredskap er jo bygget på kommunens innen risiko- og sårbarhetsanalyse. Og i Bergen så tikker vi av mange av de tingene som Stein snakka om i innledningen. Eksempelvis? Fjell, masse natur. Med fjell og noe fuktig vær innimellom, som hører òg Ras naturlig med. Ras mot bebyggelse eller mot vei. Og vinter. Vintertjeneste med snøskred i byfjell eller bynære områder. Elv. Vi har ... Ja. Vi har veldig bredt spekter akkurat i Bergen. For noen virker det sikkert litt rart, men det er jo på bakgrunn av risiko. Hva som sannsynligvis kan skje, og da må vi ha en første innsats i kommunen mot det. Og det er lagt til Bergen brannvesen her i Bergen.

Per Håkon:
Så har dere også Bergensbanen?

Tord:
Ja, vi har Bergensbanen, som en må ha en beredskap for. Selv om veldig lite av Bergensbanen går i selve Bergen, så er jo det òg en av tingene med Vestlandet at ... Her er det veldig få store kommuner og store brannvesen. Det er Bergen og ett brannvesen til her i området som er heltid. Resten består av deltid. Så i Vestland fylke har vi et samarbeid mellom veldig mange brannvesen. Det heter Vest brannredning, hvor vi har regional beredskap for hverandre. Der det er gjort avtaler mellom hverandre.

Per Håkon:
Når jeg hører det du forteller om hvilke områder dere må være forberedt på å trå til i i en ulykkessetting, så tenker jeg at urban redning må være utrolig komplekst. Altså veldig vanskelig og veldig uforutsigbart. Og hvis vi tenker på naturen, som nå herjer mer enn noen gang med oss i form av klimaendringer ... Det raser oftere fra ... Steder hvor man ikke forventet at det skulle rase. Stein, hva vil du si er det vanskelige man står ovenfor når alarmen går, og det handler om urban redning?

Stein:
Det handler kanskje om å forstå den situasjonen du møter. For dette bymiljøet, eller det urbane miljøet, det er så sammensatt og komplekst. Hvis man får melding om en person som har falt utfor en skrent i fjellet, så tror jeg man lettere danner seg et bilde av hva du møter, enn hvis du hører om en fyr som har falt ned i en sjakt. Hva betyr egentlig det? Det kan være så mangt. Så jeg tror du drar ut med ganske lite informasjon. Så er det en god del farer som lurer, som ikke er helt åpenbare. Det kan være farlig atmosfære, luftkvaliteten. Det er ulykker som har skjedd, det er dårlig. Det ser du ikke. Det må du måle. Der kommer brannvesenet inn. Stuper du inn i det, så kan det jo rett og slett bli veldig farlig for innsatspersonell. Det kan være strøm, det kan være i fabrikker hvor det er masse utstyr som er farlig, og som ikke er sikra. Det er veldig komplekst, og du kan komme borti så mye rart. Når vi snakker om ras, så er i tillegg den bygningsmassen som du kanskje skal bruke for f.eks. å forankre i, hvis du må gjøre en taubasert evakuering for å få pasienten ut. Den vil jo være ødelagt og mista kanskje styrken sin. Det kan være at bygget står i fare for å rase sammen. Du må kunne vurdere en konstruksjon, hvor trua den er. Så jeg tenker at det er kanskje noe av det vanskeligste man kommer ut for, da.

Per Håkon:
Hvordan løser dere det, Tord? Hvordan trener dere, hvordan blir dere gode brannmenn på urban redning?

Tord:
Nei, utfordringen med å bli veldig god på det er jo at en ... Spesielt det som går opp mot ødelagte bygningskonstruksjoner, så har du få hendelser i løpet av mange år, da. Så det handler jo om å være veldig kreativ i treningen òg. Vi har gode fasiliteter i den nye brannstasjonen. Som vi straks skal flytte inn i. Veldig gode fasiliteter. Men det handler jo litt om mengden av oppdrag på andre ting òg, da. Som gir deg det mentale overskuddet i en ukjent situasjon, da. Så er du vant til å jobbe med utrykning og med beredskapsarbeid. Så vil jo en del ting ... Så vil jo en del ting være med på å gi deg det mentale overskuddet du trenger til å takle den ukjente situasjonen, da. Det er nitid øving, det er mye terping, og så er det en god dose med kreativitet, da. For å løse de ulike oppdragene som Stein skisserer opp. For det er ingen som kan være eksperter på alle de tingene. Men en kan litt om alt. Og så er vi et lag. Både vi i brannvesenet og de andre utrykningsetatene som kommer, og de frivillige redningsorganisasjonene. Så det handler jo om samvirke og spille hverandre god, da.

Per Håkon:
Hvis vi skal tenke litt bygning, kanskje, som en sånn illustrasjon på hvordan man kan jobbe i urban redningssetting, det finnes noen prinsipper. Som vi sikkert kan ta videre ut i natursetting. Men det å spille hverandre gode, hvor viktig er det å dyrke den kreativiteten, Stein? Hvis vi skal bruke et bygg, en sammenrasbygd eller en sjakt inne på et industriområde, hvor det finnes mye man kan bruke til å forankre seg i ... Men når du kommer inn, så går man jo inn i et område med stor usikkerhet, for du vet ikke hva som er.... Hva som er riktig å feste seg, og hva som vil være feil. Hvordan tenker man både egensikkerhet, vurdering av standplass og å kombinere det med kreativiteten?

Stein:
Tord var litt inne på at det ikke er så mange oppdrag. Hvis du har veldig få oppdrag, så må treninga være så tett opp til virkeligheten at du bygger deg erfaring gjennom trening, for du er ikke i stand til å bygge erfaring gjennom oppdrag. Så kan du ta med den erfaringa du bygger i trening, inn i oppdrag. Hvis ikke så vil du bruke årevis på å bli dyktig, da. Og jeg tror det ... Du må åpenbart gjennom noen faser. Du må først så lære deg å bruke det utstyret du har, innafor noen sånne litt rigide prinsipper, så du forstår. Og så må du begynne å jobbe med å fri deg litt fra det. Og improvisere ut derfra. Og i disse dagene når vi har treninga vår på Urban redning, så er det jo det vi bruker mye tid på nå. Løfte blikket, se seg rundt. Er det noe her smerte-fare for meg? Er det noe her som kan hjelpe meg? Og noen ganger så kan jo kanskje en haug med paller og en 2x6 være det du trenger for å bygge det festepunktet som du mangla, for å få tilgang til den derre ... Å heise noen ut av den sjakta, f.eks. Og vi ser jo det at hvis man f.eks. landbruksulykker og sånne ting ... Jeg vil tippe, Tord, at i et sånt deltidsbrannvesen så er det x antall bønder, som også har deltidsbrannmannsstillinger, som kjenner liksom ... De veit hvordan en traktor, en snøfreser og en silo grabb funker. Og det er med på å bygge det her tverrfaglige teamet. For Norsk luftambulanse sin del er hele poenget å få den akutte medisinen fram til den pasienten. Og så er man sjelden aleine på et skadested, man samarbeider jo med andre. Med brannvesenet, f.eks. Det som er en naturlig samarbeidspartner i Urban redning.

Per Håkon:
Hvordan forbereder man seg som redningsmann eller redningspersonell når man skal gå inn i et bygg? For det er jo ... Man kommer ofte ... Med en stor usikkerhet. Meldingen som er meldt inn, er ganske mangelfull. Og det er også begrenset hvor mye utstyr man kan ta med seg, og hva man faktisk har med seg. Hvordan forbereder man seg best mulig på det scenarioet man står overfor?

Tord:
Først så handler det jo veldig mye om å skape denne felles situasjonsforståelsen i laget som rykker ut for vår del. Det at de personene som ... De personene som sitter i det kjøretøyet, har det samme mentale bildet på hva vi skal på. En diskuterer gjerne på vei fram aktuelle risikoer og hva vi kan gjøre for å eventuelt minimere de risikoene, eller risikoreduserende tiltak, som kan være å ha kortest mulig eksponeringstid. I det vi anser som det farligste om, og det er til vi vet mer. Men den ... den første fasen er jo veldig ofte preget av veldig lite informasjon og veldig mye usikkerhet. Så en må gjerne jobbe litt roligere, da. Til man har mer informasjon og har gjort vurderinger på et bygg, f.eks., og ser etter. Endringer i konstruksjonen, om ting er rett eller skeivt og ja, helt enkle ting, da. Og så går det jo mye på etterretning òg. Er det en livreddende innsats vi er på? Er det sannsynlig at det er folk her? Hvor tid er det på døgnet? Sånn at hvis en finner ut at det her er lite sannsynlig at det er en livreddende innsats, så er hun ikke villig til å ta så mye risiko. Men hvis en er helt sikker på at det er folk som er fanget inne i et bygg der det har rast sammen ...

Per Håkon:
Når man kommer til en ulykke, så har man jo dannet seg et bilde av hva man kan møte. Men det er ikke sikkert at det nødvendigvis blir 100 % sånn som man hadde sett for seg. Hvordan forbereder man seg? Hvis du kan si litt mer ...

Tord:
Nei, det er jo de forskjellige fasene i en aksjon, da. At i startfasen, hvis en er på en livreddende innsats, så blir det jo å jobbe så hurtig og enkelt som overhodet mulig. For enten å verifisere at det er folk der, eller å utelukke at det er folk der. Og da er det jo den streben etter å gjøre det helt perfekt, den er jo litt fraværende. Ofte når vi øver, så ... Så var vi jo tett oppimot 100 %. Og gjerne 110 % òg. Mens i et reelt oppdrag så blir det jo litt sånn at du får ikke gjort noe med at konstruksjonene er helt skeive, eller at det ikke var nok overhøyde over den sjakten som personen lå nedi. Da handler det om å gjøre det beste ut av situasjonen og gjøre det så enkelt som mulig, for å få effekt i redningen.

Per Håkon:
Hvordan skal man bruke det som møter en Stein, i et bygg? Jeg syns bygg er en fin måte å illustrere på, for vi kan kanskje dra noen prinsipper ut også. Men hvilke tips gir du når du trener og kurser redningspersonell i Urban renning? Hva forteller du dem i forhold til hva de skal se, og hvilke vurderinger de skal ta?

Stein:
Det som møter dem inni et bygg, f.eks. Vi snakker mye om det overblikket. Skaffe seg et godt overblikk. Fordi du er nødt til å ta vare på egen sikkerhet. Da tror jeg det er viktig med det overblikket og klare å identifisere de ulike farene. Så er jo det urbane miljøet ikke så ukjent. Du er litt sånn på hjemmebane. De fleste bor jo sånn relativt urbant til, så de har jo med seg noe. Og så må du kanskje ha litt sånn praktisk sans. Du må forstå hvordan en bærende konstruksjon er satt opp, og hvordan du kan utnytte den for å få maks styrke ut av den, hvis du skal lage et oppheng for et taubasert system, f.eks. Det er mange ting som kan se fryktelig solide ut, men hvis du drar i det på feil sted, så går det to pieces. Tipset er å være kreativ, men ikke så kreativ at du ikke forstår hva du gjør. Da blir det fort farlig. Og eksempelvis bruke stige. Få tak i en stige kan brukes på mange måter. Du kan også bruke en stige så feil at det blir veldig farlig. For den er jo ikke designa for redning, den er designa for å stå og male i. Og så når det gjelder det her med det å gjøre det enkelt, som du snakka med Tord om. Et sånt amerikansk saying som er: Train hard, fight easy. Jeg er ikke helt sikker på om det er riktig. Jeg tror man ofte ender opp med å operere som man trener. Så hvis du bare trener komplisert, så tror jeg ofte du bygger opp en mental struktur som også gjør at du opererer mer komplisert enn du trenger. Og for eksempel pasientens tid kan jo da bli ... Det kan jo gå opp ... Det kan jo gå utover den gylne timen til pasienten hvis man går for 100 %-løsningen. Kanskje pasienten har best av 80 %-løsningen for å komme raskere på sjukehus. Så det er også sånn aspekt som vi bruker litt tid på.

Per Håkon:
Hvis vi skal si litt om farer som møter en, så snakker man om at 80 % av utfordringene eller farene du møter, handler om falne gjenstander, altså ting som kan dette ned. Og så er taukutt også viktig, altså skarpe kanter som tauet kan ligge og gnisse mot, som gjør at tauet rett og slett ryker. Kan du si litt mer om de farene som møter deg?

Stein:
Hvis vi tar for eksempel tauredning, så er det ene det å forankre i noe som noen andre har bygd, som har litt ukjent styrke, litt integritet. Som Jern sier: Det er jo farlig i seg sjøl, og da må du forstå. Og så løper jo tauene kanskje over en kant, og de kan jo være sylkvasse. Og det fins jo en del eksempler på, som jeg også kjenner til i egen organisasjon, at tauene har kommet i kontakt med skarpe kanter og blitt ødelagt. Og hvis man drar den strikken helt ut, og ikke forstår det aspektet, så kan du jo rett og slett falle ned. Så det er jo én ting av det. En annen ting er jo der hvor det er snakk om maskiner og verktøy og sånn som må gjøres strømløst, og som vi skal inn i en eller annen ... Og gjøre noe i nærheten av en maskin, da. Så ja, da skal du forstå miljøet du går inn i. Og jeg tror nok det at ... Det er noe med det, å klare å forstå det miljøet maska opererer i.

Per Håkon:
Hvis vi holder litt til i det med tau og bruk av tauredning, så er det fort gjort å tenke at bare hekt meg fast, så går jeg inn, eller så gjør jeg det. Men to tau kan gi deg fire ganger så mye styrke som det du har i ett tau, har jeg lært.

Stein:
Ja. Ta det med en klype salt. Men det er nå engang sånn at hvis du ... Hvis du henger i ett tau, og du har lasten av én person, så er tauet konstruert for å virke på den måten. I det øyeblikket du laster det tauet med to personers vekt, så begynner du å spise ganske mye av marginen. Så det er ganske mye forskning og testing de siste åra som viser at det er mange ganger farligere å ha 180 kilo i tauet enn å ha 90 kilo i tauet. Så det vi da jobber mye med hos oss, det er at vi enten prøver å begrense vekta, altså skallet i tauet, eller vi dobler opp så at vi har to tau, og fordeler lasten likt på de. Og da henger jo i prinsippet to personer i hvert sitt tau, sånn sett. Og da ser man ut fra testinga at det er ikke dobbelt så sikkert. Det blir mer enn dobbelt så sikkert. Så er det sikkert jeg har sagt fire ganger ... Jeg tror kanskje ikke ... Jeg klarer ikke levere det tallet eksakt, da. @

Per Håkon:
Men prinsippet er at to tau gjør mye mer enn det ett gjør.

Stein:
To gjør mye mer enn ett.

Per Håkon.
Urban redning er alltid forbundet med risiko. Tord, kunnskap om risiko, hvor viktig er det?

Tord:
Det er viktig å ha forståelse for den risikoen en kan møte. Og når vi er inne på risiko, så er det viktig å evaluere både oppdrag og øvelser for å identifisere om, selv om oppdraget er blitt løst, om vi har jobbet med uakseptabel risiko. Altså, vi har gjort ting som ... Ja, det gikk bra, men å klare å se at det var egentlig litt flaks at det gikk bra ... At du ikke tar inn i sekken på at det gjorde det. Det var kjempelurt. Det gjør jeg en gang til, for det funket jo sist gang. Så det å òg evaluere hendelser og oppdragsløsning og øvelser med å prøve å luke ut de tingene som funket, men som ikke var lurt, opp mot risikoaksept en er villig til å jobbe med. For alle ønsker å jobbe så trygt som overhodet mulig. Og når en er inne på tauredning, så er jo det f.eks. å jobbe. Å jobbe med speilet system eller to like stramme tau er en utrolig viktig faktor som vi prøver å tilstrebe å jobbe etter hele tiden. Med å ha fordelt lasten likt i to systemer.

(Musikk)

Per Håkon:
Jeg har lyst til at vi skal snakke om samarbeid nå. Og at vi skal bruke Gjerdrum-ulykken som et eksempel. Det er kanskje den katastrofen i senere tid som har satt redningstjenesten og redningspersonell på den største prøven når det kommer til det å klare å samarbeide. Tord, hva lærte Gjerdrum oss i forhold til det å samarbeide på urban redning?

Tord:
Lærdommen på samarbeidsbiten er jo at folk finner hverandre på tvers av organisasjoner og etater når en må. Og der stilte jo nødetatene ved én ting enormt mange frivillige organisasjoner, altså FORF-gruppa som var i sving. Og ikke minst hele lokalsamfunnet. I tillegg så har du militæret inne med sine ressurser, og du får støtte ifra naboland. Med USER-grupper fra Sverige og sånt. Og det som er fint å oppleve i en sånn aksjon, er at en finner hverandre og jobber godt sammen. En spiller hverandre gode, da. Selv om det gjerne er noen som jobber i den spisseste enden, så er de dønn avhengig av de som ikke jobber så langt fram i den spisse enden, for å kunne ha utholdenhet og kunne kunne ha utholdenhet. Fungere i jobben over så lang tid, da. Så det ... Og Gjerdrum var jo kjempesvært på det. Men det er jo gjenkjennbart fra redningsarbeid sånn generelt. Og så er det jo sånn at selv om samarbeidet der og på en måte ... Hjelpeviljen var helt enorm, så er det jo rom for å se på om ... Kanskje en skal organisere Rednings-Norge på en litt annen måte enn det som var temaet før Gjerdrum, og som fortsatt er tema etterpå. Har du lyst til å utdype det litt? Det går jo på f.eks. det som vi er inne på nå, på Urban redning, som er et veldig bredt spekter. Det andre er på en måte spesialtjenester, spesielt i brannvesenet eller innenfor helse, eller politienheter, som ... Som er veldig ressurskrevende å drifte og ha en troverdig beredskap på. Der gjerne ... Nå snakker jeg mest for brannvesensammenheng. At i og med at vi er kommunalt organisert, så blir det hver enkelt kommune som må ta kostnaden med å drive de spesialtjenestene. Men det er gjerne andre kommuner som trenger de i en krise. Sånn at ... Jeg tenker regionale ressurser som kan forflyttes, f.eks. med ekstremværmeldinger i Hallingdal. Det vil jo være fornuftig å ha en forsterkning fra store brannvesen, som kan hjelpe de mindre i en stor innsats. Være seg redningsdyktig ... Være seg redningsdykking som et felt eller være urban redning, som er mitt fagfelt. Det hadde nok løftet grunnberedskapen ganske solid i de regionene vi snakker om nå. For det er umulig for en liten kommune med 16 deltidsansatte brannfolk å kunne dekke alle risikoene en kan møte.

Per Håkon:
Det bestemte prinsippet er at det alltid er et samarbeid i en urban redningssetting.

Stein:
Ja, ikke sant. Det blir jo kalt ... Når det kommer inn en nødmelding, så blir det sendt mange ressurser. Det gjør det jo alltid. Vi sender jo sjelden bare én. Da kommer de lokale ressursene, og de kommer gjerne først. Jo forsterkningsressurser som er mer regionale, etter for å bistå, og kanskje komme med spisskompetanse. Så ser man vel ofte at det er ikke alltid ting er så komplisert som man først antar. Så løses veldig mye lokalt med enkle midler, som vi var litt inne på sist. Med at de er litt petter smarte og får ting til å virke med de ressursene de har. For Norsk luftambulanses del er det jo snakk om å fly, man har et helikopter som er verdt det. Og hvis det er vær til det, så dekker man jo store områder. Og bistår lokal helseressurs eller redningsressurser med den kapasiteten som en luftambulanse har. Og da er det jo ikke noe stor maskin med masse utstyr, sånn som et brannvesen. Men det har noe som vi har erfart gjennom mange år, at løser veldig mange oppdrag. Og så vil du nok oppleve at noen ganger kommer man litt til kort. Fordi man ikke har kapasitet til å ha med seg alt. Men da blir det i samarbeid med de lokale ressursene. Å kunne spisse det enda mer.

Per Håkon:
Og da kommer denne kreativiteten inn igjen?

Stein:
Den kommer inn igjen, og det har jeg jo sett sjøl òg i NARG-sammenheng. Hvor vi har samarbeida med andre, at det popper opp ideer, og folk har mange ulike bakgrunner og kommer med mye gode ideer for å løse komplekse problemstillinger. Det er kanskje det som er mest spennende og interessant med å jobbe med nå.

(Musikk)

Per Håkon:
Vi trenger å oppsummere litt, for vi går mot slutten på også denne hyggelige podkastpraten om urban redning. Stein, hvis du skal gi oss et par kulepunkter på det vi har snakket om, hva har du lyst til å løfte frem igjen?

Stein:
Jeg tror det handler om å mestre miljøet man skal operere i. Jeg har sikkert vært innpå det flere ganger, men det er noe med det å forstå både farene, men også se mulighetene som det gir. Det er det ene. Og så det andre, det er det her overskuddet, det faglige overskuddet. Den som har mer enn nok med seg sjøl, har ingenting å tilby noen andre. Hvis du blir overvelda, så slutter du å se løsninger. Når da oppdragene er såpass få, og når de først slår til, så kan de være som Gjerdrum: veldig komplekse og veldig krevende. Så tror jeg at den treninga vi gjør, det blir ganske viktig å treffe på den.

Per Håkon:
Jeg likte veldig godt det du sa Tord tidligere i episoden, om det arbeidet dere gjør i bilen på vei ut?

Tord:
Ja, det å prøve å skape denne felles situasjonsforståelsen. Og den gjelder ikke bare for oss fire eller fem som sitter i brannbilen. Det skjer jo over Nødnett med de andre nødetatene òg. At når det er opprettet en BAPS, så går en inn og leser opp politiets situasjonsforståelse for å kalibrere alle som kommer fram på at vi har det felles bildet, at vi er omforent med hva vi ... Hva vi møtes av nå. Og eventuelt hva målet med innsatsen er ut ifra det. Og så er egensikkerhet ... Egensikkerhet. Alltid med. Den er alltid med.

(Musikk)

Per Håkon:
Akuttjournalen er en fagpodkast for hele den profesjonelle redningstjenesten. Og produseres av Stiftelsen Norsk Luftambulanse og har Stephen Sollid som ansvarlig redaktør. Takk til gjestene våre, som har delt av sin kunnskap.
Og til deg som lytter: Husk å melde deg på nyhetsbrevet vårt, så er du alltid oppdatert når vi slipper en ny enhet. Linken finner du i episodebeskrivelsen. Vi har veldig lyst til å høre fra deg hvis du har tips om relevante temaer som du vil at vi skal lage podkast på. Send noen ord til oss på mail og bruk adressen akuttjournalen@norskluftambulanse.no.